Rotnes Oppstalling
Stasjonsveien 1
1482 Nittedal

 
 
 
 

 

 

Vulturlandskapsplan for Rotnes Bruk

 

2.1

Tun
Tunet består av store plenarealer og kjøreveger i grus mellom uthusene. Langs tilkomsten opp til tunet er det bjørkeallé, der eierne har skiftet ut flere av de eldste trærne og plantet nye. Ved oppkjøringa til garden står et støpejernsskilt med gårdsnavnet ”Rotnæs” støpt inn. Her er det plantet blodlønn på hver side av innkomsten og satt opp en natursteinsmur som utgjør en vakkert adgangsparti og en fin velkomst når man ankommer gården.

 

På jordet ned mot RV4 ble terrenget hevet en god del under siste utbygging av RV4 og det ble lagt opp en voll ned mot riksvegen som skjerm for innsyn og trafikkstøy. Oppe på vollen er det bygget et tregjerde og forsøkt etablert furu, men med dårlig resultat. Øst for stallene er det en mengde hestegjerder. Utenfor gjerdet lengst nede ved Stasjonsvegen går en skråning ned fra vollen som grunneierne ønsker å beplante. De ønsker også å plante lévegetasjon oppe på vollen.

 

Støpejernsskilt med "Rotnæs", den gamle stavemåten for gårdsnavnet.


På tunets ”bakside” i nord er det også en tilkomst til tunet fra Rv4. Denne tilkomstveien har beholdt navnet ”Melkeveien”. På tunet er det mange store, fine trær, i hovedsak bjørk og lønn og noen forholdsvis nyplanta bjørketrær. Her er også mange småtrær og busker; rogn, epletrær, hegg, hyll og selje og mange ulike prydbusker; syrin, leddved, brudespirea, rips, prydapal og villvin. Mange av bjørketrærne har imidlertid sykdomstegn ved at de nederste greinene tørker og at trærne dør, sannsynligvis av soppangrep, muligens rustsopp eller rotsopp.

Arealene øst for tilkomstvegen til tunet fra nord er lufteområder for hester.

Den gamle ferdselsvegen til tunet er lett synlig i terrenget som et oppbygd, grasdekket vegfar som går fra nederste del av hagen, langs trappesystemene nedenfor langsida av hovedbygningen og kobler seg på vegen fra tunet mot smia. Oppbygningen består av natursteinsmurer på begge sider av ferdselsvegen. På oversida av vegen er muren restaurert de senere åra som en del av hageanlegget. På nedsida er murfundamentene noe ødelagt. På gamle hageplaner som er oppbevart på gården er muren tegnet som enterrasse med platå ved vegen. Langs vegen, på nedsida, er det de senere åra plantet trerekke av bjørk. Ovenfor vegen, står delvis intakt trerekke av gammel bjørk.

 

Den gamle ferdselsvegen til tunet er fundamentert på natursteinsmur.
Deler av muren er restaurert de seinere årene.

 

 

 

 

 

 

Bygningene på tunet har enhetlig utforming. Samtlige bygninger har taktekke av gammel, enkelkrum teglstein. Det nye redskapsskjulet er godt tilpasset de eldre bygningene i utforming og materialbruk, med enkelkrum teglstein og skånsom plassering i bakkant av tunet. Hovedbygningen fra 1753 består av hovedfløy og sidefløy som er bygget sammen i vinkel, hvorav sidefløyen er eldst , 1701. Bygningen har opp gjennom åra gjennomgått flere fasadeendringer i tråd med forskjellige stilepoker, og den utforming det har i dag, har det hatt siden de siste fasadeendringene ble gjennomført av Hans With rundt 1950 i samarbeid med arkitekt Ernst Torp. Arkitekt Magnus Poulsson har forestått gjesteværelset

og en del innvendige detaljer. Hovedfløyen er i to etasjer, sidefløyen er i halvannen etasje. Begge bygningene har takoppløft. Sidefløyen leies i dag ut til ansatt på gården. Magnus Poulsson tegnet også flere forslag (fra ren funkis til nasjonalromantikk) til ombygging av hele hovedbygningen og Fløyen rundt 1950. Ingen av disse ombygginger ble gjennomført, men tegningene er innrammet og henger i hovedbygningen. Det store, særegne grisehuset fra 1910, har grunnmur i tykk naturstein og vegger i teglstein. Bygningen har helvalmet tak. Huset ble ombygget i 1952 etter tegninger av arkitekt Magnus Poulsson. Det ble bygget på vognskjul med full kjeller. Bygningen ble da tatt i bruk som stall med sauer og høner i andre etasje.

 

Hovedbygningen på Rotnes er et vakkert skue.

 

Etasjeskillene ble revet i 1998, hesteinnredningen ble fjernet og i dag fremstår Grisehuset som en stor sal på 96 m2 med 4,5 meter takhøyde. Grisehuset brukes i forbindelse med ”Rotnesmarken” i juni og ”Julegården” i desember. Bygningen ble i 2003/2004 bygget om til selskapslokaler, bl.a. med nytt inngangsparti, toaletter, lagerrom og en ny kjøkkenavdeling. Ombyggingen gjøres i samarbeid med Kulturvernetaten i Akershus Fylkeskommune og arkitekt: David Brand.

 

Smia fra 1757 er Nittedals eldste smie. Her er den gamle grua restaurert og blåsebelgen er fremdeles intakt. Smia brukes bl.a. i skoleundervisning, på Rotnesmarken og av det lokale knivlaget på torsdager.

 

Stabburet er i tre etasjer. Nedre del er lafta, øvre del er i bindingsverk. Stabburet blir i dag brukt til lagringsplass, men skal senere inngå i gårdens satsning på selskapslokaler, utstillinger og lignende.

 

Lekestua er bygget i 1940.Den er i dårlig forfatning.

 

Låven har saltak og består i dag av forlager og stall til 23 hester. Gjødselkjellerne og underetasjen brukes til lager.

 

En spisslønn og en blodlønn er plantet på det øvre tunet. Det er meningen at den som vokser seg finest av disse to skal bli det nye tuntreet på gården. Rundt flaggstangen er det plantet brudespirea og ved grisehuset vokser søtkirsebær, apal, rynkerose og villvin. Ved stabburet vokser syrin.

 

 

 

 

Neste Side | Forrige side