Rotnes Bruk
Stasjonsveien 1 1482 Nittedal

 

 

 

 

Vulturlandskapsplan for Rotnes Bruk

 

2.3

Kulturlandskapet rundt tunet
På jordene dyrkes det i dag høy til gårdens hester og sauer. Ca 50 mål leies av nabo til kornproduksjon for vekselbruk. Mestedelen av de gamle beitene på gården er inngjerdet og holdt i hevd, men her er også gammel beitemark som i dag ikke beites. På gården beiter i dag hester og ca 20 sauer av arten norsk spælsau. En gammel driftsveg går fra den nordlige tilkomstvegen til tunet (melkeveien) og opp til åkerarealet vest for Nabbetorp. På beitene er det klynger av trær, i hovedsak bjørk, men også mye lønn, noe ask, osp, rogn, selje, hegg, hyll, nyperose, gran og litt furu. Beitene blir skjøttet for å sikre lystilgang til markdekker og dermed forbedre beitene. I lia ovenfor det nye redskapsskjulet er det plantet masurbjørk.

Sauebeitet i lia nedenfor galoppsporet er holdt godt i hevd.
Av viltvoksende urter kan nevnes smørbukk (bergknapp), markjordbær, tjæreblom, prestekrage, tiriltunge, rødkløver og hårsveve. Dette er tørrbakkearter som trives i full sol på lite næringsrike, gjerne kalkrike steder. Smyle og mjødurt er typiske gjengroingsarter som kommer i sterk vekst når skjøtsel opphører på voksestedet (mjødurt er for øvrig en art som ofte forekommer i gamle beitemarker).
Lia ovenfor lekestua er bevokst med lauvegetasjon; bjørk, lønn, selje og litt gran. I bekkekløften ovenfor er det registrert to såkalte ”livsmiljøer”; ”rik bakkevegetasjon” som er klassifisert i høgstaudemark og ”eldre lauvsuksesjon”, i hovedsak bestående av grov gråor. Det er ikke mange steder i Nittedal man finner så grov og gammel gråor.

I et område sør for Nebbetorp finner vi grunnlendt mark med mye fjell i dagen. Her finnes rester av en bålplass. Her vokser mye lauvvegetasjon; store mengder osp i brynet ned mot dyrka mark i øst, rogn, selje, nyperose og bjørk, men også furu. I brynet opp mot dyrka mark i vest er det ganske mye oppslag av gran. På det grunnlendte området vokser både buskforma og søyleforma einer. Området har tidligere vært beite. I marksjiktet finner vi blant annet tyttebær, markjordbær, jonsokkoll, hårsveve og bergknapp på lysåpne sted-er.

Inntil smia fra 1757 ligger «Smiedammen». Smiedammen var opprinnelig en branndam i tilfelle brann på gården. Vannstanden i dammen er forholdsvis stabil gjennom hele året og bunnfryser neppe om vinteren. Vannet er næringsrikt og dammen er preget av gjengroing. Dammen har tilsig fra jordene rundt, men i nordenden renner friskt vann fra et oppkomme litt sør for hoppbakken. Dette oppkommet er lagt i rør og har vært brukt som drikkevannskilde for folk og dyr på gården. Rundt dammen står et tregjerde, i til dels dårlig forfatning. Fra dammen går det et overføringsrør under bakken og ned til dammen i landskapshagen. Ved smiedammen er det plantet syrin, riddersporer, dagliljer, stokkroser og humle, men dagliljer og stokkroser har gått ut .

Smidammen ligger vakkert til i
et søkk i terrenget. Den har
høy økologisk verdi; her er
det registrert mange ulike dyrearter.


Dammen har stor verdi på grunn av sin betydning for det biologiske mangfoldet. I en registrering gjennomført i 1988/89 betegnes dammen som en ”åkerdam”, dvs. ”dammer beliggende ute på åker eller beitemark eller i utkanten av slike, eller tett inntil driftsbygninger”. I undersøkelsen ble følgende planter registrert: flaskestarr, vanlig tjønnaks, mannasøtgras og vanlig andemat. Ingen av disse artene regnes som sjeldne.

 

 

 

Av amfibier, fisk og imvertebrater ble følgende arter registrert:

Amfibier (antall voksne individer i parentes):

Vanlig frosk, Rana temporaria (51)
Spissnutet frosk, Rana arvalis (9)
Rana sp. (25)

Igler (antall larver i parentes):
Theromyzon tessulatum (1)
Glossiphonia complanata (1)
Glossiphonia sp. (2)
Erpobdella octoculata (5)

Teger: Gerris (larver/nymfer)
Notonecta (larverInymfer) (35)
Corixidae (larver/nymfer) (4)

Biller: (antall larver i parentes) :
Haliplus heydeni (5)
Hygrotus inaequalis (1)
Ilybius fuliginosus (1)
Colymbetinae(larver) (1)
Dytiscus sp.(larver) (2)
Helophorus guttulus (171)
Helophorus flavipes (8)

Insekter:
Clöeon dipterum/inscriptum
Fjærmygg (Chironomidae)

Snegler:
Planorbidae



Fåbørstemark ble også konstatert. Antallet biller som ble funnet i dammen var det høyeste antall individer registrert av de 102 dammene som inngikk i undersøkelsen, med 186 individer i fem prøver. Dette regnes som svært høyt. Fisk ble ikke funnet. Det er også observert Vonn, snok og huggorm her (M.Wessel). Hver sommer settes ender eller gjess ut.
Bergartene i området er kalkrike og vannet i dammen var i 1988/89 svakt surt, med pH på 6,4 i 1988/89. I 1999/2000 hadde den steget til 6,7. Dette er forholdsvis små endringer som kan ha årsak i variasjon i vanntilførsel eller annet og er av mindre betydning. I undersøkelsen i 1999/2000 ble spissnutet frosk ikke gjenfunnet. Dammen er ikke nevnt blant de dammene som anses som mest verneverdige av de registrerte. (kilder: ”Dammer på Romerike – en registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt på amfibier”, 1992 og ”Dammer på Romerike – endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode”, 2001 ).

Nedafor hoppbakken går ei kløft der det er fuktige vekstforhold. Her vokser blant annet mannagras (Glyceria) og ballblom. Dette er skjøtselskrevende arter (mannagras trives bedre i beiter enn i slåttemark) som trives på våt mark. Her er også strutseveng, beitesveve og bekkekarse registrert; sistnevnte er en art ikke avhengig av noen spesiell form for skjøtsel. Her vokser også pors, som er en typisk gjengroingsart. Ved smiedammen vokser store mengder marikåpe og hundekjeks.

Ved bekken nedenfor lekestua blomstrer forvillet sommerfloks i mai - juni. Sommerfloksen ble innført i Norge med landskapsstilen og passer derfor godt i anlegget. Silkedodre er også ei forvillet hageplante som vi finner. Typiske ugrasarter som balderbrå og åkersnelle er også registrert. Tysbast er registrert i skogen. (Kilde: egne registreringer, notat Stein Flateby).

Med unntak av Smiedammen og de to skogbonitetene ved bekken ovenfor dokkesstua blir ingen av de registrerte bonitetene sett på som spesielt sjeldne. Beite- og tørrbakkefloraen er imidlertid variert og artsrik og mange ulike planter gir et høyt biologisk mangfold. De forvilla hageplantene forteller noe om hagens historie.

 

På oversiden av Tajet ligger et sandtak i dagen. Her hentes den sanden gården trenger til strøing etc. Sandtaket ligger på moreneryggen og avleirede lag kan sees tydelig.

 

 

 

Neste Side | Forrige side