Brukets Historikk

Brukets opprinnelse og navn

Gården ble ryddet i eldre jernalder, ca 800 f. kr.
De eldste bevarte skriftformene for gårdens navn er «Rottnes» (1557, «Rottnis» (1594), «Røttnes» (1617), «Rotnes» 1665. I Norges Matrikkel (trykt 1904) brukes skrivemåten Røtnes som den offisielle og korrekte. Navnet ble uttalt «Røttnes» fram til våre dager, men de fleste uttaler i dag navnet med o.
Om betydningen av navnet sier professor Magnus Olsen i et brev til Hans With: Det første leddet henspeiler på det gammelnorske ordet: Rotja (hrotja) som betyr å falle ut, bære fram, gyve, fyke (også brumme, murre). Det passer godt på fossen i Nitelva, som er svært karakteristisk. Elva gjør en liten sving både sør og nord for fossen, disse naturformasjonene kan ha vært tilstrekkelig til å betegne området som et nes,- den andre stavelsen i navnet.

Tidligere Eiere

Rotnes kom i gammelnorsk tid under den kongelige Mariakirken i Oslo.
1666 - 1689: Jacob Hansen , Christiania
1689 - 1707: Viselagmann Lauritz (Lars) Jacobsen
1707 - 1720: Rådmann Peder Pedersen Møller
1720 - 1725: Autonius Muller- Handelsmann i Oslo
1725 - 1725: Sorenskriver Gustav Wilhelm Mandal (odel)
1725 - 1734: Biskop Bartolomeus Deichman
1734 - 1737: Iver Elieson
1737 - 1753: Ingel Guttormsen
1753 - 1783: Christian Anker, gift med datter av Iver Elieson
1783 - 1822: Bernt Anker (sønn av Christian Anker)( B.A døde 1805)
1823 - 1824: Statsminister Peder Anker (Bror av Bernt Anker)
1824 - 1849: Grev Wedel - Jarlsberg (Svigersønnen til Peder Anker)
1849 - 1850: Grev Wedel Jarlsbergs tre sønner
1850 - 1856: Student Christian Anker
1856 - 1857: Grosserer Peder Hermansen
1857 - 1873: Hans Petter Grønn Hansen og Lauritz Mathias Hansen
1873 - 1896: Grosserer Gunerius Pettersen
1896 - 1910: Marius og Pethon Ihle (alene fra 1901)
1910 - 1916: Rittmester Christopher Fougner og Ragnhild Andrea F. Prebensen
1916 - 1923: Skipsreder Lorenz D. Kluver
1923 - 1930: Grosserer Georg Jensen
1930 - 1988: Hans With (i sameie med Anine og Nanna With fra 1970)
1988 - 1993: Anine og Nanna With i sameie med Andreas Bredal Wessel
1993 - : Andreas Bredal Wessel

Gårdsbruket

Hovedbygning (1753), Fløyen (1701), Stabbur (1800), låve (1850), Fjøs og stall ( ca 1880) ( senere bygd sammen med låve. Grisehus (1910), gårds- smie (1757), lekestue (1940)
29. oktober 1842 holdt daværende forpakter Oluf Lithander branntakst over husene på gården. Hovedbygningen, som var 12- laftet, hadde 8 værelser og 19 fag vinduer. Innvendig var den rappet, utvendig bordkledd. takst 1200 dlr (daler). Drengestuebygningen hadde 4 værelser og 8 fag vinduer og dannet en rett vinkel med hovedbygningen. Takst 400 dlr. Mjølkebua var av bindingsverk og inneholdt 2 værelser og gang. 50 dlr. Vognskjul av bindingsverk. 100 dlr. Disse 4 husene hadde tegltak. Badstue med karm og steinovn, tømret. 40 dlr., og bryggerhus med ildsted. 20 dlr., var tømret og hadde bakhontak. Stalløa, tømret og bordkledd, hadde plass til 7 hester i stallen. 400 dlr. et grisehus var opptømret under låvebrua 85dlr.) og et annet satt opp av planker mellom fjøset og løa, 5 dlr. Fjøsløa var som stalløa, 400 dlr. Fjøset hadde 12 båser og 5 fag vinduer. 160 dlr. og et sommerfjøs av bindingsverk 820 dlr) var tekt med bord og bakhon. Stolpebua, 10- laftet, hadde 9 rom og gang, bordkledd og tegltekt. 450 dlr. Øvre sag var av bindingsverk og bordtekt. 100dlr. Samlet takstsum: 3680 dlr.
Rotnes var i 1904 delt i 8 bruksnummer. I 1965 var det 393 bruksnummer på Rotnes og i dag er det 727.

Da Hans With kom i 1930 påbegynte han et omfattende restaureringsarbeide med tun, bygninger og hage på gården. Hovedbygningen bar på denne tiden preg av ulike stilarter.

Arbeidet var meget omfattende. I følge Hans With stod huset på stylter i 2 år.
Flere utkast til ombygninger av hovedhuset ble tegnet. Tegnet av arkitektene Ernst Torp og Magnus Poulsson. Hans With fant ved restaureringen av hovedbygningen i 1930 3 kanonkuler. Disse er tatt vare på og stammer antagelig fra krigen mot svenskene i 1716.
I 1935 stod huset ferdig i en enklere og renere utgave. Da startet han arbeidet med tunet. Knausen midt på tunet ble sprengt vekk. I følge Hans With ble i gjennomsnitt en meter fjell over hele tunet trillet bort av arbeidsfolk med trillebår. Tunet fikk et renere og mer åpent preg enn det tidligere hadde.
Vognskjulet mellom låven og grisehuset:
Da Hans With kom til gården i 1930 stod det et vognskjul midt på tunet. Dette vognskjulet ble revet i 1950 og erstattet av en forlengelse av grisehuset. (Magnus Poulsson). Da vognskjulet ble revet framstod tunet både mer åpent og ryddig.

Stabburet

Så stod stabburet for tur. I 1944 flyttet Hans With stabburet og snudde det med åpningen inn mot tunet, og i 1945 ble det ombygget. (Magnus Poulsson)

Under krigen ble; i følge Hans With; fangene fra Ånebyleiren samlet på Stabburet noen dager før de ble sendt videre til Grini. Selma With fortalte i ettertid hvor glad hun var for at flattbrødlageret på Stabburet akkurat var fylt opp før fangene flyttet inn. Det var ikke en smule igjen da de dro.
Hans With hadde sans for å ta vare på gammel redskap, klær og møbler. Mye av dette ble stablet på Stabburet og lagt i kister her. Dette er i dag plukket fram og forteller sin historie der de henger langs veggene i salen i Grisehuset.
Stabburet blir i dag brukt til lagringsplass og inngår som en del av gårdens satsning på selskapslokaler og arrangementer - med muligheter for kurs og konferanser.

Grisehuset

Grisehuset ble bygd i 1910 og forlenget i 1950 , da vognskjulet midt på tunet ble revet. Arkitekten bak ombyggingen var Magnus Poulsson. Opprinnelig ble bygningen brukt til griser av forpakter Emil Holm, senere eier av nabogården Øvre Bjertnes gård. Fra 1952 ble bygningen innredet med 10 stallbokser, med sauer og høner i 2. etasje. Fra 1952-55 forpaktet Eriksen gården. I 1955 overtok Galopptrener Arnfinn Lund. Han drev her fram til 1991. Fra 1991 fram til 1997 ble stallene drevet av Andreas Wessel, både med utleie til travhester, rideskole og oppstalling.

I 1998 ble alle stallboksene og etasjeskillet i bygningen revet og tak og vegger restaurert.
Grisehuset ble tidligere på 90-tallet brukt i forbindelse med gårdens markeder til sommeren og juletider.

i 2002/2003 ble en ytterligere ombygging av grisehuset gjennomført og vi benytter idag det gamle grisehuset til utleie til selskap og arrangementer. Dette ble gjort i samarbeid med arkitekt David Brand og Fylkeskulturetaten.

Smia

Smia er bygd i 1757.
Den ble panelt mot syd og nord og byttet tak på omkring 1950.
Ved hjelp av STILK-midler foretok Andreas Wessel i 1992 en restaurering av Smia. Veggene ble oljet og glass ble satt i vinduene. Den gamle blåsebelgen som fremdeles er intakt ble hengt opp. Essen ble restaurert, og er i bruk under gårdens årlige «Rotnesmarken» og i skoleundervisning. Knivlaget i bygda har tilbud om å benytte smia til smiing og kurskvelder.
I 1999 ble Smia jekket opp på grunnmuren igjen og jordgulvet ble planert.
Den gamle smia inneholder også en gammel fotdrevet feltesse, en hånddrevet borremaskin, og en amboltstabbe med et kuhorn til å fylle sildelake i ved smiing. Rester av okseringer, spiker, hestesko og annen redskap som sannsynlig er lagd i smia henger på veggen.
Det gamle elektriske anlegget fra århundreskiftet henger fremdeles i taket og er i bruk.

Idag Benyttes smia til alternativ bruk. Dette flotte huset og dets estetiske uttrykk skaper en perfekt ramme for blant annet vielser og andre arrangementer.

Låven

Fram til 1880 var stallen og fjøset atskilt. Ved sammenbyggingen av disse, ble det lagt spontekking på hele låvetaket, dette ble senere kledd med teglstein.

I 1955 var det branntilløp i låven. Brannen startet på høyloftet under låvebroen ved selvantennelse i rått høy og en fjerdedel av låvetaket brant opp. Brannen startet tidlig på morgenen ved fem tiden, og ble varslet av en av arbeiderne på saga.
Heldigvis var gårdens forpakter, Arnfinn Lund, i brannvesenet, og brannvakta lå i 2. etasje på gårdens kraftverk. Etter brannen ble arken på østsiden av låven fjernet, og taket reparert. Taket ble igjen lagt om i 1987, men spontekkingen under teglsteinen ble bevart. I dag er låven fremdeles delt inn i tre deler. I 1992 ble begge stallene restaurert og møkkakjellerene tømt. Et nytt system for tømming av møkk ble innført, med tømming rett i traktorhenger. I dag er det plass til 14 privathester i den nordligste stallen. I mellombygget ligger høy, kraftfor og havre og i den sydlige delen er det oppstallet 9 galopphester. Møkkakjellerene og underlåven brukes til lagerplass.
Stallene ble pusset opp i 1992.

Energi-Låven

I 2019 startet gjennomførelsen av å bygge en ny Låve. Denne Låven skulle ha som formål å være en “Energi-Låve”.
I begrepet Energi-låve la vi til grunn at låven skulle kunne produsere varme og strøm nok til å drive seg selv. Det ble derfor plassert solcellepanel på taket og bioenergianlegg på bakkeplan. Formålet ble endret fra å holde bare låven med energi - til hele gården. Nå genererer altså denne nye låven, sammen med kraftverket i elven, nok varme og strøm til å holde alle hus, fjøs, låver, selskapslokaler og Stabbur varme og opplyste.

Plasser som tilhører gården i dag

Nebbetorp m/ uthus (1800) var Nittedals første offentlige skole, grunnlagt av Grev Wedel-Jarlsberg i 1847. Huset ble totalrestaurert i 1990. Skogstua (1938), Tittut (1750), Tajet (1790) ble totalrestaurert med ny 2. etg. i 1989/90.
Møllemesterboligen (1900), ombygget 1950. Hans With bygget i 1961 (arkitekt Magnus Poulsson), et kontorbygg med to kontorer og dobbelgarasje rett vis a vi Byggvarehuset (Sagstua). Dette blir i dag brukt som bolighus.
Plasser som har tilhørt gården
Da Andreas B Wessel ble medeier i eiendommen i 1988 ble Øvre Torp (1942) og Bakken (1750) skilt fra til Hans Withs 2 døtre Anine og Nanna. Da AB Wessel kjøpte resten av eiendommen i 1993 ble Tajet (1790) også skilt fra til Anine og Nanna. I 2001 kjøpte Andreas og Margret Wessel Tajet tilbake til eiendommen.

Nedlagte plasser

Revefarmen ble nedlagt på 1950 tallet.
Sakariasplassen ble nedlagt før 1880.
Nedre Sagstua lå ved den nederste fossen og må ha vært den samme plassen som
Hamarhytta (Stangjernshammer). Der kraftverket ligger i dag.
I tillegg tyder det på at 2-3 andre plasser har ligget under bruket. Disse gikk under navnet
Rotneseiet.

Plasser og husmenn

I 1664 bodde det en sagmester i Sagstua, men plassen var eldre. I en sak i 1685 fortalte et vitne at han i 1637 bad om husly i Sagstua på Rotnes. Senere ble det to plasser med dette navnet. De lå ved elva. Den ene kanskje der Tittut nå ligger like nord for Mølla. Stua i denne plassen er fra 1750- åra. Trolig var Øvre Sagstua her. Den ble også kalt Rotnessaga.
I dag leies Tittut ut som bolig.

Nedre Sagstua, eller bare «Sagstua» må ha ligget lengre nede, og den plassen var kanskje den samme som senere «Hamarhytta» ved den nedre fossen. Husmannen der hadde i 1865 en sau, men ti år etter ingen dyr.
Rotnesbakken - også kalt Bakken- kom opp tidlig på 1700- tallet. Bakken ligger i lia ovenfor husene på gården og er et eksempel på en Akershusisk stue. Den gamle stuebygningen står ennå, men kjøkken og bad ble bygd til i 1970. I 1993 ble plassen restaurert og andre etasje ble innredet. Plassen har allikevel beholdt sitt særpreg.
Jorda er lagt til gården. I 1791 ble denne plassen og tre plasser Sagstua nevnt. Ti år etter hadde gården fem husmenn med jord og en husmann uten jord.
«Tajet» kom opp i 1790 åra. Navnet «Tajet» kommer fra gammalnorsk ta, tiltråkket vei. Tajet er det stedet kuene står og tråkker i havnehagen, mens de venter på å slippe hjem. Tajet var en såkalt Akershuisk stue. Stuebygningen var fra 1800 tallet og var lenge brukt av dem som drev revefarmen i skogkanten ovenfor. Tajet ble flyttet litt av Kluver da han dyrket opp jordet der ca 1920, og stod uforandret fram til 1992 da det ble ombygd. Tajet ble restaurert i 1991 av Andreas Wessel. 2. etasje med bad og soverom ble bygd på og vaskerom i 1. etasje. Våren 2002 ble den gamle delen av huset omfattende restaurert for borebiller og råte.
Husmannen uten jord kan ha bodd i Nebbetorp, også kalt Torp, ved Hadelandsveien nord på eiendommen. Her var den første faste skolen i bygda (fra 1848). Senere ble det arbeiderbolig her. I dag leies plassen ut.
«Sakrisplassen» i skogen like nord for Tajet kom opp tidlig på 1800- tallet. Det bodde folk der i 1875, men plassen ble nedlagt kort etter. Sakariasplassen fikk navnet etter Sakarias (Sakrias) Eriksen fra Odalen født ca 1804. Før han giftet seg med enka Kari Jensdatter i 1847 som var enke i Sakrisplassen, hadde plassen et annet navn.
I 1880 var bare tuftene igjen. Vi er i dag litt usikre på hvor plassen egentlig lå, men på kartet fra 1881 på side 44 er plassen tegnet inn.

Folketallet på Rotnes Bruk 1711- 1875:
(Kilde: Kirkeby, Birger: Bygdebok for Nittedal og Hakadal 1.Bind. 1965)
Hvem: 1711: 1801: 1865: 1875: 1950: 2000:
Bondefolk 7 5 4 6 8 4
Tjenestefolk 2 1 4 7 1
Husm.folk 6 21 18 0
Arb.folk 0 3 33 7 25 1
Handv.folk 0 2 0 13 2 1
Legdefolk 0 3 5 2
Andre 0 0 4 0 2 1

Gårdsskogen

Gårdskogen strakte seg opprinnelig fra elven opp til Svartbekk i vest. Mellom Svartbekk og Ørfiske var skogen sameie mellom Rotnes og Bjertnes. Sameia ble utskiftet sommeren 1827. Bjertnes fikk området på nordsiden av delet, som tok til fra et stort berg ved Svartbekken og gikk vest- nordvest til Ørfiskedammen.
Skogen som gikk fra innmarka like til Ørfiske - ble da jernbanen kom delt i tre. jernbanen går i en stor s- sving over eiendommen. Midtre tredjepart ble etter hvert solgt som hyttetomter av daværende eier Fougner. Skipsreder Kruger som senere overtok Rotnes, fikk kjøpt til Gaustadmarka slik at det ble vel så stor skog som tidligere- i alt ca. 2200 mål. I tillegg kjøpte Hans With Askkollen på 50 da.

Da Hans With kom i 1930 konstanterte han at skogbunnen i Rotneshagan for det meste var dekket av tett gressmatte etter den sterke beitingen. Han skriver videre ( kilde: With, Hans: Foredrag til Norsk landbruksjournalistlags befaring den 6. juni 1984): «Til å begynne med ble den brukbare forhåndsgjenvekst fristilt og supplert med planting. Fra 1933/34 ble det hogget små , forsiktige foryngelsesflater med tanke på naturlig foryngelse. dette måtte p. g. a. den tette gressmatten snart oppgis, og fra 1938 er praktisk talt alt plantet. All vannsyk mark ble grøftet i 1934. 2.682 m grøft ble gravd for hånd. Grøftene ble rensket i 1960. Ytteligere 1000 m grøft ble senere tatt opp i forbindelse med tilplanting av innmark som lå for lavt over elven.» Disse sitatene viser hvilken foregangsmann Hans With var for skogbruket. Han var forstmann utdannet fra landbrukshøgskolen på Ås i 1929. Han var en skogens mann, levende opptatt av kulturarbeidet i skogen.

Veiarbeider

Først i 1930- årene ble det ryddet og planert ca 5.500 m hesteveier i Rotneshagan. Disse er senere for det meste ombygget til traktorveier, og nye traktorveier er kommet til, slik at det nå er et bra veinett på ca 6.400m for traktordrift. Problemet med disse veiene i dag er at de er for smale for moderne traktorer, de ble bygget for gårdens lille rammestyrte traktor; en Holder 1960- årgang.

Sagbruksdrift og fløting

Fra Hakadals Verk til Rotnesfossen renner elva gjennom landskap preget av hav og istidsavsetninger.
I tidligere tider var elva hovedpulsåren i Nittedal. Langs elva lå viktig industri som sagbruk, mølle, kverner, stangjernshammer og kraftverk. Det ble skåret is og fisket. Det var stor aktivitet og tømmer ble fløtet både opp og ned elva.
Rotnes sag er nevnt i det første sagmanntallet, det fra 1610, men saga er eldre. I Kapitelsjordeboka fra 1595 er saga på Rotnes nevnt. I 1612 var sag nummer to i bruk, den såkalte «2.nen Rotnes sag». Senest 1626 kom det opp en tredje sag. De tre sagene fikk nr 117, 118, 119. Tømmeret kom fra Hadeland og «dets distrikt». I 1680 skar eieren 12.000 bord. Til Rotnes hørte også Ørfiskevann sag. Denne saga ble stoppet ca 1682. I 1688 ble ørfiskevann sag og den tredje saga »avdømt». I 1690 hadde kongen «til Skogens bevarelse» redusert det tillatte kvantum kraftig. Det ble da skåret 6.000 bord. De gjenværende to sagene fikk nr. 55 og 56.

Rotnes mølle ca 1920

Historiker og redaktør Johan Garder skriver til hans With at det ifølge manntallet 1701 må ha vært sterk drift igjen ved de to sagene. Skurtømmeret skulle være 10700 bord årlig for hver. Et bevis for det samme - skriver han - er den svimlende pris det ble betalt for eiendommen på auksjon i 1707= 2154 riksdaler, hvorav 2.000 riksdaler skyldes de sterkt oppdrevne trelastkonjunkturene og gårdens vannfall med 2 sager. I 1842 hadde disse sagene ett blad hver.
Da skogene i distriktet tok til å bli uthogget ble tømmeret den gang fløtet til sagene fra Glommen opp Nitelven hvor tømmeret ble fløtet mot strømmen og fossene med hester på hver sin side av elven. Når dertil trelasten måtte kjøres over åsen til Grorud og videre til planketomtene i Gamlebyen for å skipes til England og andre markeder, forstår man hvilket arbeide det krevde. Hvis Oslofjorden var tilfrosset, hendte det at man kjørte lasten på isen like til åpent vann ved Drøbak.Da Bernt Anker døde i 1805 skal det ha foreligget fullt ferdige planer om å ta tømmeret videre opp Ørfiskebekken og over til Movann. Antakelig ved kjerrater som i Åsa. Fra Movann skulle så tømmeret fløtes med Akerselven for å skjæres på sagene der. Øvre og nedre Rotnes sager» var i bruk i flere hundre år. I 1905 ble den siste av disse sagene flyttet mellom Hadelandsveien og elva en halv kilometer lenger nord. Den måtte vike plass for brukets nye mølle med elektrisitetsverk. I tyveårene ble høvelmaskin anskaffet. Sagbruket og høvleriet kom etter 1930 i drift året rundt. Fra 1960 og utover ble sagbruket modernisert og betydelig utbygget, bla annet med permanente tak for skurlasten kombinert med kunstig tørking ved hjelp av kaldluftsvifter. Høvellastlager med elektrotalje ble bygget av Hans With i 1964 (Arkitekt: Olaf Sandberg). Saga ble solgt til Harald Løvenskiold i 1971.

Det har vært fløting på elva siden sagbrukene kom på slutten av 1500 tallet. Fløterne jobbet i lag og ofte under vanskelige forhold. Det svingete elveløpet var en utfordring for fløterne, som ofte måtte ordne opp i tømmerknutene som oppstod. Ved bygging av ny dam i elva i 1996 ble det funnet fløterhake på elvebunnen.

Stangjernshammer

I 1783 overtok Bernt Anker Rotnes samt naboeiendommen Haug, samt Hakedals verk. Jernverket i Hakedal hadde stangjernshammer omtrent der kraftverket ved den nedre fossen ligger i dag. Stangjernshammeren ble bygd ca 1780 og nedlagt ca 1810. Jernbuer og opplagstomter ble bygd litt lenger vest, etter kontrakt med Bjertneseiendommen. Det kan ennå finnes slaggklumper på stedet der stangjernshammeren stod.

Kverner

Kvern har det sikkert vært i fossen lenge før vi hører om den første gang på 1400 tallet. I 1665 var det to kverner i Rotnesfossen. Senere ble kvernbruket utvidet til mølle.

Mølle

Mølla i Rotnesfossen stod tidligere ved den nederste fossen. På slutten av 1800- tallet ble mølla revet og flyttet inn i bygningen mellom fossene. Men i 1905 brant Mølla og igjen i 1906 , nesten før den var oppført. Så lenge man var avhengig av direkte vannkraft, var det stor trafikk ved mølla. Her var det driftsvann året rundt. Senere da elektrisiteten kom ble det flere møller, og leiemalinga gikk tilbake. Fra 1930 til 1960 ble det drevet intenst med handelsmaling ved siden av leie maling. Kornmagasin for 500 tonn ble oppført i 1937. Mølla ble nedlagt i 1960 da forholdene gjorde driften ulønnsom.
I dag går hele anlegget ved elven under navnet Mølleparken. I Mølla leies det ut til verksted, kontorer og annen virksomhet. Nittedal bygdesamling har tilhold her og maleren Kåre Tveter hadde sitt atelie i Mølla fra 1995 – 2001.
Frørenseri:
Pethon Ihle satte opp frørenseri nord for Mølla omkring 1907. Frørenseriet ble ombygd og utvidet av Hans With i 1948. Frørenseriet ble nedlagt i 1964. Det har stått noe tomt, og senere benyttet til lagring av garn og møbler. I 2002 er det startet utleie av minilager i Frørenseriet.

Kraftverket

I 1905 fikk Rotnes Bruk eget elektrisitetsverk. Det ble bygd i kjelleren på Mølla, men ble i 1940 flyttet nedenfor den nederste fossen for å få større fall og øke produksjonen.Hans With installerte ny turbin og bygde helt nytt kraftverk på 300 hk i 1940, etter at eiendomsretten til begge sider av nedre fall var sikret. Kommunen tok siden over kraftverket i 1977. Under flommen i 1987 totalhavarerte kraftverket. Kommunen så seg ikke i stand til å restaurere det og gårdens eier fikk kjøpe kraftverket tilbake til eiendommen. Alle maskinene ble restaurert og ny dam bygget. Strøm ble levert ut på nettet til Nittedal Energiverk. Fra våren 2002 ble kraftverket automatisert og installering av eget nett sørger for at kraftverket igjen leverer strøm til gården. Den nye overløpsdammen har vist seg vanskelig å håndtere ved store vannmasser. Det pågikk i 2002 en omfattende restaureringsarbeid av den gamle gråsteins- og trelukedammen for å sette denne i drift igjen.

Kilder historisk materiale

Kirkeby, Birger: Bygdebok for Nittedal og Hakadal Bind 1(1965)
Flisa BoktrykkeriNorsk Kartverk: Kart over Nittedal 1881
Akershus og Romerikes Blad, 23.03.1979
Artikkel: En Pietetsfull herre på Rotnes Bruk i Nittedal
Garder, Johan, 1947: Rotnes i Nittedal
With, Hans: Notater
Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge; Gamle Hus i Nittedal (1983)
Ruud, Per: Varingen 5.05.2000: Rotnes - gården og bruket i ny tid.

Dette er utdrag fra en fullstendig kulturlandskapsplan som er utarbeidet for Rotnes Bruk. Alle tekster og bilder tilhører Rotnes Bruk, og kan ikke benyttes uten samtykke fra Margret og Andreas Wessel.