Innledning

1.

Nittedal er et relativt smalt dalføre mellom Nordmarka i vest og Romeriksåsene i øst. Kulturlandskapet er i liten grad sammenhengende med det vide slettelandskapet med små høydeforskjeller som utgjør kulturlandskapet på Romerike for øvrig. Innenfor denne landskapsregionen er flere spesifikke kulturlandskapstyper truet ved at arealer går ut av drift eller ved rydning til en større flatetilpasset arrondering.

I følge Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) er Romerike en underregion innenfor landskapsregion ”Leirjordsbygder på Østlandet”. Regionen har trolig landets høyeste oppdyrkingsgrad. Øvre del av Nittedal tilhører Oslofeltet, mens nedre del tilhører den østnorske gneisregion. Vi befinner oss under marin grense. Så godt som hele regionen ble overskylt av havet som gikk over sin tidligere kystlinje straks etter at innlandsisen smeltet tilbake.

Rotnes (G.nr.15/br.nr.1) er en av de eldre gårdene i Nittedal; ryddet i eldre jernalder, ca.800 f.Kr. Gården har en svært rik og mangslungen historie som er et studie verdt i seg selv. Særegent er gårdens mange bygninger og plasser; noe som understreker den sentrale plass gården har hatt i bygda opp gjennom tidene.

Forholdet til andre planer

1.1

I kommuneplanen for Nittedal er eiendommen regulert til LNF-område. (Fra 1996 til 2000 var den regulert til spesialområde bevaring.) I rapporten Verneverdige kulturminner og kulturhistoriske miljøer i Nittedal (Miljøverndepartementet 1983) vurderes Rotnes Bruk for å ha stor kulturhistorisk og miljømessig verdi: ”Få steder i bygda er sammenhengen mellom virksomhet knyttet til elva og storgården med husmannsplasser så tydelig som her. Flere av bygningene har i seg selv høy verneverdi. Beliggenheten nær ved tettstedet Rotnes gir området en høy miljøverdi, både som kontrast til tettbebyggelsen og som en ressurs til bruk for eksempel i undervisningen i lokalhistorie.”

Vel å merke seg i samme rapport er forslag til tiltak: ”Det er viktig for opplevelsen av miljøet at området omkring gården og plassene fortsatt utnyttes til jordbruksmål.”

I Akershus Fylkeskommunes konsekvensanalyse av hovedflyplassens konsekvenser på kulturminner på Romerike i 1992, Fortid og Flyplass, beskrives innmarka rundt tunet som ….. et ”enestående godt bevart kulturlandskap , med havnehager i de brattlendte områdene og skog i bakkant.” Rotnes Bruk betegnes som et av de best bevarte kulturmiljøene i Nittedal, med kulturminner med stor verdi utover det rent lokale.

I Grøntsoneplan for Romerike, temarapport for kulturmiljø og kulturlandskap er Rotnes Bruk klassifisert som ett av seks kulturlandskap og kulturmiljøer i Nittedal fra nyere tid med nasjonal/regional verdi. Gården omtales som storgårdsmiljø med industribygninger, gårdsmiljø og husmannsplasser bevart. Det er ingen nye hus i området utenom dem som har tilnytning til gårdens drift. Dette blir sett på som positivt i kulturhistorisk sammenheng fordi man har klart å bevare et sammenhengende kulturlandskap med et intakt, helhetlig bygningsmiljø. I rapporten anbefales at slike kulturmiljøer enten fredes eller reguleres til spesialområde bevaring eller gis annen form for vern, for eksempel gjennom en kulturminnevernplan som er nedfelt i kommuneplanens arealdel og i kommuneplanbestemmelsene.

I Grøntsoneplanens temadel om biologisk mangfold (foreløpig rapport) klassifiseres Rotnes Bruk som et område med ”svært høy verdi for ivaretakelse av biologisk mangfold”. Dette er nasjonalt viktige områder. Begrunnelsen for at området er gitt en så høy biologisk verdi er at Rotnes er en viktig forbindelseslinje mellom Nitelva og skogsområdene i vest.

I rapporten Verneverdier i Nitelva, i Nittedal, Skedsmo, og Rælingen kommuner, Akershus fylke er området Rotnes, klassifisert som nærrekreasjonsområde, meget godt egnet friluftsareal og med ”regionalt viktig verdi” for biologisk mangfold på grunn av sjeldenhet, variasjon og mangfold; ”Landskapet er en forening av jorder, beiter og skog, som gir mange habitater” (VVV-rapport 2000-5).

Målsetningen med- og avgrensning av planen

1.2

Formålet med denne kulturlandskapsplanen er å lage en skjøtselsplan for eiendommen. Planen skal dokumentere verdiene i kulturlandskapet og være et redskap til å ta vare på og videreutvikle disse verdiene. Samtidig skal planen bidra til bevisstgjøring og formidling av verdiene. Kulturlandskapsplanen blir grunnlag for fremtidig reguleringsplan for spesialområde bevaring. Eierne ønsket også forslag til hvordan skjerme mot støy og innsyn fra riksvegen og mulig kirke, og forslag til beplantning rundt hovedbygningen.
Planen omfatter tun og kulturlandskap vest for Nitelva. Planområdet grenser inntil skogområder i vest, jernbane og skog i nord og mot bebyggelse i syd.

Gårdens beliggenhet og drift

1.3

Rotnes Bruk ligger 135 meter over havet i sørøsthellinga like vest for Rotnesfossen. Gården ble trolig ryddet i eldre jernalder. Den ligger på leir- og sandgrunn i forholdsvis slett lende parallelt med Nitelva, men med bratte bakker oppover mot skogen og boligområdene i vest. Fra Hakadals Verk til Rotnesfossen renner elva gjennom landskap preget av hav- og istidsavsetninger. Gården grenser mot Nittedal Ungdomsskole og Bjertnesfeltet i sør og Strøm og Berger i Nord. I øst danner elva dele mot gårdene Nedre Haug og Nordby. Hadelandsvegen gikk på østsiden av elva fram til 1872, da den ble lagt på vestsida mellom Mølla og gårdsbruket. Til gården hører også mølle, frørenseri og kraftverk, samt tre eksisterende husmannsplasser.Eiendommen er på ca. 2500 Daa; herav 196 daa dyrka mark, ca 20 daa beite og 2212 daa skog. På gården drives det med skog, ved og høyproduksjon, sau, oppstalling av hester, samt gjess og frittgående høner.

Tunbebyggelsen har firkantstruktur og bygningene består av hovedbygning med sidefløy, låve, grisehus, stabbur, smie, dokkehus, samt et nytt redskapsskjul. Det store, åpne gårdstunet med store, staselige bygninger, hageanlegg med dammer og hamner med store trær danner en definert enhet i landskapet og en fin ramme rundt de mange aktivitetene som utspiller seg på tunet. Hamnene rundt tunet blir beitet av sau og hest. Opp mot skogkanten ligger tre husmannsplasser. I skogen ligger den gamle ferdselsvegen mellom saga og jernbanestasjonen.

Eierne satser seriøst på ulike former for utadrettet næringsvirksomhet med utgangspunkt i landskap og bygninger, og gården er i ferd med å befeste seg som et kultursentrum i bygda. Sommersesongens største begivenhet på Rotnes er ”Rotnesmarken” som i 2002 ble arrangert for 9. år på rad. Arrangementet trekker mellom 2000- 4000 besøkende. Et tilsvarende arrangement er ”Julegården” som er bygd over samme lest. Da huser tun og bygninger en mengde utstillere av kunst- og håndverksprodukter, aktiviteter og underholdning med mange lokale og regionale utøvere. Eierne tilbyr også omvisnings- og undervisningsopplegg til skolene og skolefritidsordningen i området. I disse oppleggene inngår kontakt med dyra, formidling av gårdshistorien, naturverdier, skog og gårdsdrift. Det gamle grisehuset bygges nå om til selskapslokaler.

I tidligere tider var elva hovedpulsåren i Nittedal. Langs elva lå viktig industri som sagbruk, mølle, kverner, stangjernshammer og kraftverk. Det ble skåret is og fisket. Det var stor aktivitet og tømmer ble fløtet både opp og ned elva.

Nettopp tilknytningen til elva har vært et viktig næringsgrunnlag for gården, og er det fremdeles. Det har vært fløting på elva siden sagbrukene kom på slutten av 1500 tallet. Fløterne jobbet i lag og ofte under vanskelige forhold. Det svingete elveløpet var en utfordring for fløterne, som ofte måtte ordne opp i tømmerknutene som oppstod. Stedet ”Bommetangen” har sin opprinnelse fra fløtertia. I denne svingen ble tømmeret hindret på sin veg sydover av en lense; en bom, slik at de lettere skulle ha kontrollen på tømmeret som ble fløtet ned til den nedre saga. Jordet i tilknytning til denne bommen heter «Bommetangen» den dag i dag.

Ved Rotnes er ikke vannet i elva rent nok til å bade i, fordi noe industri og noen boliger langs elva har direkte utslipp. I tillegg har overforliggende renseanlegg i perioder for dårlig kapasitet. Dette er synd, da elva har mange fristende badeplasser som ikke er i bruk lenger. Til tross for vannkvaliteten og elvas nære beliggenhet til riksveien, kan man få mange andre fine friluftsopplevelser både i kano eller langs bredden. I Nitelva er beverbestanden voksende og mellom Bommetangen og Rotnesfossen finner man mange spor etter den. Her er store og små trær felt med tydelige merker etter gnagerens tenner.

I Nitelva er det registrert 21 ulike fiskearter. Syd for Rotnes forekommer de fleste artene. Her trives vesentlig hvitfisk. Elva er rolig og vannet næringsrikt. De mest vanlige artene er gjedde, abbor og karpefisker; mort, laue, gullbust, vederbuk, stam og brasme finnes også. Mange av artene kommer fra Øyeren. Nord for Rotnesfossen er det færre arter. Her trives ørret, harr, lake og abbor. (Kilder: Gisleberg, Per Kristen: Ut på tur, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold: Driftsplan for Nitelva)

Grunneierne langs Nitelva startet i 1994 «Nitelva Elvelag». Dette elvelaget tilrettelegger fiske og ferdsel i og ved Nitelva. På bredden der Frørenseriet ligger har Elvelaget etablert en fiskebrygge for handikappede.

Tilknytningen til Nitelva

1 . 3 . 1

Industrianlegget -Mølleparken

1 . 3 . 2

Industrianlegget med bygninger og tekniske installasjoner utgjør et særpreget og helhetlig industrimiljø. Ved elva ligger sagbruk og møllebygninger. Til industrianlegget tilhører følgende bygninger: Husmannsplassen ”Tittut”, frørenseri, mølle, kornmagasin, kraftverk, møllermesterbolig og møllekontor. Mølleanlegget går i dag under navnet Mølleparken.

I mølla leies det ut til kontorer, verksted og lager. Kraftverket fra 1940 er restaurert av nåværende eier.

Kraftverket ligger nedenfor den nederste fossen og leverer i dag strøm til ca 60 eneboliger på årsbasis. Den gamle gråsteindammen blir restaurert i høst, og nye luker skal installeres.

Dagens situasjon

2

På eiendommen finner vi mer enn 20 bygninger på tun, industrianlegg og plasser. Bygningene gjenspeiler den omfattende drifta på bruket og er godt vedlikeholdt. Flere av dem; bl.a. smia, grisehuset, husmannsplassene Nedre Torp og Tajet, hovedbygnin-gen og låven har gjennomgått en omfattende restaurering siden de nåværende eierne overtok. I 1994 ble det bygget nytt redskapshus med vedlager og høytørke og etablert nytt arbeidstun bak grisehuset. Det er etablert en større parkeringsplass på nedsiden av låven for drift av stallene. Samtidig er det bygget ridebane og etablert luftegårder og longeringsring bak låven slik at ridesenteret ikke generer boligene på gården.

Tun

2 . 1

Tunet består av store plenarealer og kjøreveger i grus mellom uthusene. Langs tilkomsten opp til tunet er det bjørkeallé, der eierne har skiftet ut flere av de eldste trærne og plantet nye. Ved oppkjøringa til garden står et støpejernsskilt med gårdsnavnet ”Rotnæs” støpt inn. Her er det plantet blodlønn på hver side av innkomsten og satt opp en natursteinsmur som utgjør en vakkert adgangsparti og en fin velkomst når man ankommer gården.

På jordet ned mot RV4 ble terrenget hevet en god del under siste utbygging av RV4 og det ble lagt opp en voll ned mot riksvegen som skjerm for innsyn og trafikkstøy. Oppe på vollen er det bygget et tregjerde og forsøkt etablert furu, men med dårlig resultat. Øst for stallene er det en mengde hestegjerder. Utenfor gjerdet lengst nede ved Stasjonsvegen går en skråning ned fra vollen som grunneierne ønsker å beplante. De ønsker også å plante lévegetasjon oppe på vollen.

Støpejernsskilt med "Rotnæs", den gamle stavemåten for gårdsnavnet.

På tunets ”bakside” i nord er det også en tilkomst til tunet fra Rv4. Denne tilkomstveien har beholdt navnet ”Melkeveien”. På tunet er det mange store, fine trær, i hovedsak bjørk og lønn og noen forholdsvis nyplanta bjørketrær. Her er også mange småtrær og busker; rogn, epletrær, hegg, hyll og selje og mange ulike prydbusker; syrin, leddved, brudespirea, rips, prydapal og villvin. Mange av bjørketrærne har imidlertid sykdomstegn ved at de nederste greinene tørker og at trærne dør, sannsynligvis av soppangrep, muligens rustsopp eller rotsopp.

Arealene øst for tilkomstvegen til tunet fra nord er lufteområder for hester.

Den gamle ferdselsvegen til tunet er lett synlig i terrenget som et oppbygd, grasdekket vegfar som går fra nederste del av hagen, langs trappesystemene nedenfor langsida av hovedbygningen og kobler seg på vegen fra tunet mot smia. Oppbygningen består av natursteinsmurer på begge sider av ferdselsvegen. På oversida av vegen er muren restaurert de senere åra som en del av hageanlegget. På nedsida er murfundamentene noe ødelagt. På gamle hageplaner som er oppbevart på gården er muren tegnet som enterrasse med platå ved vegen. Langs vegen, på nedsida, er det de senere åra plantet trerekke av bjørk. Ovenfor vegen, står delvis intakt trerekke av gammel bjørk.

Den gamle ferdselsvegen til tunet er fundamentert på natursteinsmur.
Deler av muren er restaurert de seinere årene.

Bygningene på tunet har enhetlig utforming. Samtlige bygninger har taktekke av gammel, enkelkrum teglstein. Det nye redskapsskjulet er godt tilpasset de eldre bygningene i utforming og materialbruk, med enkelkrum teglstein og skånsom plassering i bakkant av tunet. Hovedbygningen fra 1753 består av hovedfløy og sidefløy som er bygget sammen i vinkel, hvorav sidefløyen er eldst , 1701. Bygningen har opp gjennom åra gjennomgått flere fasadeendringer i tråd med forskjellige stilepoker, og den utforming det har i dag, har det hatt siden de siste fasadeendringene ble gjennomført av Hans With rundt 1950 i samarbeid med arkitekt Ernst Torp. Arkitekt Magnus Poulsson har forestått gjesteværelset

og en del innvendige detaljer. Hovedfløyen er i to etasjer, sidefløyen er i halvannen etasje. Begge bygningene har takoppløft. Sidefløyen leies i dag ut til ansatt på gården. Magnus Poulsson tegnet også flere forslag (fra ren funkis til nasjonalromantikk) til ombygging av hele hovedbygningen og Fløyen rundt 1950. Ingen av disse ombygginger ble gjennomført, men tegningene er innrammet og henger i hovedbygningen. Det store, særegne grisehuset fra 1910, har grunnmur i tykk naturstein og vegger i teglstein. Bygningen har helvalmet tak. Huset ble ombygget i 1952 etter tegninger av arkitekt Magnus Poulsson. Det ble bygget på vognskjul med full kjeller. Bygningen ble da tatt i bruk som stall med sauer og høner i andre etasje.

Hovedbygningen på Rotnes er et vakkert skue.

Etasjeskillene ble revet i 1998, hesteinnredningen ble fjernet og i dag fremstår Grisehuset som en stor sal på 96 m2 med 4,5 meter takhøyde. Grisehuset brukes i forbindelse med ”Rotnesmarken” i juni og ”Julegården” i desember. Bygningen ble i 2003/2004 bygget om til selskapslokaler, bl.a. med nytt inngangsparti, toaletter, lagerrom og en ny kjøkkenavdeling. Ombyggingen gjøres i samarbeid med Kulturvernetaten i Akershus Fylkeskommune og arkitekt: David Brand.

Smia fra 1757 er Nittedals eldste smie. Her er den gamle grua restaurert og blåsebelgen er fremdeles intakt. Smia brukes bl.a. i skoleundervisning, på Rotnesmarken og av det lokale knivlaget på torsdager.

Stabburet er i tre etasjer. Nedre del er lafta, øvre del er i bindingsverk. Stabburet blir i dag brukt til lagringsplass, men skal senere inngå i gårdens satsning på selskapslokaler, utstillinger og lignende.

Lekestua er bygget i 1940.Den er i dårlig forfatning.

Låven har saltak og består i dag av forlager og stall til 23 hester. Gjødselkjellerne og underetasjen brukes til lager.

En spisslønn og en blodlønn er plantet på det øvre tunet. Det er meningen at den som vokser seg finest av disse to skal bli det nye tuntreet på gården. Rundt flaggstangen er det plantet brudespirea og ved grisehuset vokser søtkirsebær, apal, rynkerose og villvin. Ved stabburet vokser syrin.

Hageanlegget har to hoveddeler; en formell, øvre del i renessansestil med flatt parti inntil hovedbygningen og bratt, skrånende parti med trappesystemer mot sør og en landskapshage ned mot Stasjonsvegen i sør. Den romantiske landskapsstilen gjorde sitt inntog her i landet på 1800-tallet og kom som en kontrast til de foregående formelle hagestilene renessansen og barokken. I landskapsstilen ga vegetasjon og vann innhold og form til de grønne landskapsparkene, der blomstrende busker gled naturlig inn. Formene var slyngende og i tillegg til vann var trær med hengende former, store gressflater og teppedannende bed viktige elementer. Singelganger, broer og lysthus var også vanlige elementer i større anlegg.

Den formelle delen av hagen ligger rundt hovedbygningen. Inn mot tunet er det et tiltalende uterom preget av solid materialvalg i vinkelen mellom hoved- og sidefløy, med skiferheller på trapper og singelganger som omkranser en sirkelrund beplantning bestående av hagtorn og sommerblomster foran hovedinngangen. En naturstein, blomsterbed og en nyplantet purpurapal på hver side av inngangen markerer en ”port” inn til den mest private delen av hagen inn mot bolighusene. Hagemøbler i tre med hagebord av en gammel kvernstein under store lønnetrær. Beplantningen består av tradisjonelle hageplanter; rabarbra, blodberberis, Rhododendron, humle, hvit rips, brudespirea, buskmure, rynkerose, villvin, forsythia, solbær, og tradisjonelle bondehagestauder; som kongelilje, daglilje, floks, tåre, breibladlilje, bergknapp, arendspir, valmue, lupin, peon, fagerfredløs og Iris. En kjeglegran på hver side av inngangstrappa understreker symmetri. I frokostkroken i østveggen ved kjøkkeninngangen er det dekke av skiferheller. Her vokser apal, klatrerose, alpeklematis, gullklematis og ridderspore og ved kjøkkentrappen er det bed medroser og krydderurter.

Sør for hovedbygningen er den formelle delen av hagen ennå mer symmetrisk, med terrasse og trappesystemer ned fra langveggen av bygningen. Det gamle terasse- og trappeanlegget er rekonstruert og bygget opp igjen i samarbeide med fylkeskonservator, og fremstår i dag med skiferdekke og forseggjort smijernsrekkverk langs terrassen og stilrene hagemøbler.
Terrasse og utgangstrapp fra bygningen er vakkert istandsatt, med smijernsrekkverk og nedstøpt skiferdekke.
Trappene tar opp høydeforskjellene i den bratte skråningen. Fundamentet /underbygget er støpt med ”stående panel” som harmonerer godt med fasadekledningen på hoved-bygningen og en forseggjort inngangsdør i fasaden. Nyplantinger av rådhusvillvin og klatrerose skal med tiden skjule forblendingen. Trappene har en symmetrisk utforming ut fra hovedlengden på bygningen, med en akse fra verandadøren på huset ned mot landskapshagen. Langs veggen er det bed med valmue, roser og sommerblomster og på terrassen står leirkrukker med sommerblomster. I skråningen langs langveggen er det planta rynkerose og alperipshekk og i skråningen mot øst finner vi blant annet store lønnetrær, bjørk, furu, syrin, mispel, doggrose,

I vestveggen av sidefløyen vokser duftskjærsmin, spirea og rhododendron og i nord-veggen vokser stemorsblomst, klatrehortensia, sypress og barlind.
På gamle hageplaner er det tegnet inn en forbindelse fra det øvre planet ned til land-skapshagen med en trapp litt sør/øst for hovedbygningen, men vi vet ikke om denne noen gang ble bygget. I dag mangler forbindelse, men det er en gjengrodd nedgang like sør/vest for hovedbygningen. Denne nedgangen er tegnet inn som et platå på gamle hagetegninger. Enten ble platået aldri bygget, eller det kan være ombygget til nedgang seinere, muligens i stedet for den foreslåtte nedgangen sør/øst for hovedbygningen.

Hagedammen
Dammen er hovedelementet i landskapshagen og ble utgravd i 1932. Dammen ligger litt øst for aksen i den formelle hagedelen. Dammen fungerer som drikkevannskilde til sauer, hester og gjess. I 1989 ble deler av dammen mudret opp. På den vesle øya i dammen er det bygget et andehus. Tidligere er det satt ut brunørret, men pga. restriksjoner er det ikke gjentatt. Dammen har nesten stillestående vann i tørkeperioder. Det finnes noen få individer av ørret igjen etter utsettingen. Spissnuta frosk er registrert i dammen . pH ble i 2001 målt til hele 8,94 og det var store konsentrasjoner av ioner i vannet (Leif Åge Strand, pers.medd.). Dette kan høyst trolig tilskrives de kalkrike bergartene som tilførselsbekken renner gjennom. Skolene i området har ekskursjoner til dammen.

Hagedammen er et vakkert innslag i landskapsparken.

Dammen er omkranset av flere gamle lauvtrær; sølvpil, bjørk, lønn, kvede, en kjempestor or, samt furu. De gamle pilene ovenfor dammen ble plantet av Hans With i 1933 og 1934. De er i dag delvis tørre og bladløse om sommeren, men fungerer som bolig for en uglefamilie. To nye gullpil er plantet, men disse er angrepet av greinbrann, en sopp som angriper blader og skudd; særlig på hengepil og gullpil. Trær som rammes av greinbrannan-grep blir ofte helt ødelagt. Treet øst for dammen er dødt, mens det andre treet vest for dammen bare er angrepet i noen skudd og er i forholdsvis bra forfatning. Dammen fryser ikke til bunns om vinteren og er fast tilholdssted for ville ender. De siste tre årene er det registrert Hegre. Langs bekken ovenfor dammen vokser blant annet bekkeblom.

Vannkvaliteten på bekken som renner gjennom boligfeltet lenger oppe, er uviss, men vannet i dammen er svært næringsrikt og er i dag, 10 år etter at den ble mudra opp, igjen prega av gjengroing. I 2001 ble det oppdaget en feilkobling på kloakkledningen fra boligområdet slik at urenset kloakk i 7-8 år har rent rett ut i bekken. Gjengroing av dammen har sannsynligvis nær sammenheng med lekkasjen. Feilen er nå utbedret.
På vollen og i skråningen ned mot vegen vokser blant annet lupin og spirea, noe oppslag av bjørk og osp.

Hageanlegget

2 . 2

Kulturlandskapet rundt tunet

2 . 3

På jordene dyrkes det i dag høy til gårdens hester og sauer. Ca 50 mål leies av nabo til kornproduksjon for vekselbruk. Mestedelen av de gamle beitene på gården er inngjerdet og holdt i hevd, men her er også gammel beitemark som i dag ikke beites. På gården beiter i dag hester og ca 20 sauer av arten norsk spælsau. En gammel driftsveg går fra den nordlige tilkomstvegen til tunet (melkeveien) og opp til åkerarealet vest for Nabbetorp. På beitene er det klynger av trær, i hovedsak bjørk, men også mye lønn, noe ask, osp, rogn, selje, hegg, hyll, nyperose, gran og litt furu. Beitene blir skjøttet for å sikre lystilgang til markdekker og dermed forbedre beitene. I lia ovenfor det nye redskapsskjulet er det plantet masurbjørk.

Sauebeitet i lia nedenfor galoppsporet er holdt godt i hevd.
Av viltvoksende urter kan nevnes smørbukk (bergknapp), markjordbær, tjæreblom, prestekrage, tiriltunge, rødkløver og hårsveve. Dette er tørrbakkearter som trives i full sol på lite næringsrike, gjerne kalkrike steder. Smyle og mjødurt er typiske gjengroingsarter som kommer i sterk vekst når skjøtsel opphører på voksestedet (mjødurt er for øvrig en art som ofte forekommer i gamle beitemarker).
Lia ovenfor lekestua er bevokst med lauvegetasjon; bjørk, lønn, selje og litt gran. I bekkekløften ovenfor er det registrert to såkalte ”livsmiljøer”; ”rik bakkevegetasjon” som er klassifisert i høgstaudemark og ”eldre lauvsuksesjon”, i hovedsak bestående av grov gråor. Det er ikke mange steder i Nittedal man finner så grov og gammel gråor.

I et område sør for Nebbetorp finner vi grunnlendt mark med mye fjell i dagen. Her finnes rester av en bålplass. Her vokser mye lauvvegetasjon; store mengder osp i brynet ned mot dyrka mark i øst, rogn, selje, nyperose og bjørk, men også furu. I brynet opp mot dyrka mark i vest er det ganske mye oppslag av gran. På det grunnlendte området vokser både buskforma og søyleforma einer. Området har tidligere vært beite. I marksjiktet finner vi blant annet tyttebær, markjordbær, jonsokkoll, hårsveve og bergknapp på lysåpne sted-er.

Inntil smia fra 1757 ligger «Smiedammen». Smiedammen var opprinnelig en branndam i tilfelle brann på gården. Vannstanden i dammen er forholdsvis stabil gjennom hele året og bunnfryser neppe om vinteren. Vannet er næringsrikt og dammen er preget av gjengroing. Dammen har tilsig fra jordene rundt, men i nordenden renner friskt vann fra et oppkomme litt sør for hoppbakken. Dette oppkommet er lagt i rør og har vært brukt som drikkevannskilde for folk og dyr på gården. Rundt dammen står et tregjerde, i til dels dårlig forfatning. Fra dammen går det et overføringsrør under bakken og ned til dammen i landskapshagen. Ved smiedammen er det plantet syrin, riddersporer, dagliljer, stokkroser og humle, men dagliljer og stokkroser har gått ut .

Smidammen ligger vakkert til i et søkk i terrenget. Den har høy økologisk verdi; her er det registrert mange ulike dyrearter.

Dammen har stor verdi på grunn av sin betydning for det biologiske mangfoldet. I en registrering gjennomført i 1988/89 betegnes dammen som en ”åkerdam”, dvs. ”dammer beliggende ute på åker eller beitemark eller i utkanten av slike, eller tett inntil driftsbygninger”. I undersøkelsen ble følgende planter registrert: flaskestarr, vanlig tjønnaks, mannasøtgras og vanlig andemat. Ingen av disse artene regnes som sjeldne.

Av amfibier, fisk og imvertebrater ble følgende arter registrert:

Amfibier (antall voksne individer i parentes):
Vanlig frosk, Rana temporaria (51)
Spissnutet frosk, Rana arvalis (9)
Rana sp. (25)

Igler (antall larver i parentes):
Theromyzon tessulatum (1)
Glossiphonia complanata (1)
Glossiphonia sp. (2)
Erpobdella octoculata (5)

Teger: Gerris (larver/nymfer)
Notonecta (larverInymfer) (35)
Corixidae (larver/nymfer) (4)

Biller: (antall larver i parentes) :
Haliplus heydeni (5)
Hygrotus inaequalis (1)
Ilybius fuliginosus (1)
Colymbetinae(larver) (1)
Dytiscus sp.(larver) (2)
Helophorus guttulus (171)
Helophorus flavipes (8)

Insekter:
Clöeon dipterum/inscriptum
Fjærmygg (Chironomidae)

Snegler:
Planorbidae

Fåbørstemark ble også konstatert. Antallet biller som ble funnet i dammen var det høyeste antall individer registrert av de 102 dammene som inngikk i undersøkelsen, med 186 individer i fem prøver. Dette regnes som svært høyt. Fisk ble ikke funnet. Det er også observert Vonn, snok og huggorm her (M.Wessel). Hver sommer settes ender eller gjess ut.
Bergartene i området er kalkrike og vannet i dammen var i 1988/89 svakt surt, med pH på 6,4 i 1988/89. I 1999/2000 hadde den steget til 6,7. Dette er forholdsvis små endringer som kan ha årsak i variasjon i vanntilførsel eller annet og er av mindre betydning. I undersøkelsen i 1999/2000 ble spissnutet frosk ikke gjenfunnet. Dammen er ikke nevnt blant de dammene som anses som mest verneverdige av de registrerte. (kilder: ”Dammer på Romerike – en registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt på amfibier”, 1992 og ”Dammer på Romerike – endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode”, 2001 ).

Nedafor hoppbakken går ei kløft der det er fuktige vekstforhold. Her vokser blant annet mannagras (Glyceria) og ballblom. Dette er skjøtselskrevende arter (mannagras trives bedre i beiter enn i slåttemark) som trives på våt mark. Her er også strutseveng, beitesveve og bekkekarse registrert; sistnevnte er en art ikke avhengig av noen spesiell form for skjøtsel. Her vokser også pors, som er en typisk gjengroingsart. Ved smiedammen vokser store mengder marikåpe og hundekjeks.

Ved bekken nedenfor lekestua blomstrer forvillet sommerfloks i mai - juni. Sommerfloksen ble innført i Norge med landskapsstilen og passer derfor godt i anlegget. Silkedodre er også ei forvillet hageplante som vi finner. Typiske ugrasarter som balderbrå og åkersnelle er også registrert. Tysbast er registrert i skogen. (Kilde: egne registreringer, notat Stein Flateby).

Med unntak av Smiedammen og de to skogbonitetene ved bekken ovenfor dokkesstua blir ingen av de registrerte bonitetene sett på som spesielt sjeldne. Beite- og tørrbakkefloraen er imidlertid variert og artsrik og mange ulike planter gir et høyt biologisk mangfold. De forvilla hageplantene forteller noe om hagens historie.

På oversiden av Tajet ligger et sandtak i dagen. Her hentes den sanden gården trenger til strøing etc. Sandtaket ligger på moreneryggen og avleirede lag kan sees tydelig.

Plasser

2 . 4

Tajet ligger til gården, men Bakken (Rotnesbakken) er utskilt til tidligere eier. Nebbetorp med uthus var Nittedals første offentlige skole (1847). Bolighusa på plassene er i tradisjonell utforming, med små rødmalte bygninger bestående av bolighus og uthus. På plassene finner vi flere store trær, som bjørk, lønn og tradisjonelle pryd- og nyttevekster som syrin, nyperose, spirea, duftskjærsmin, klatrehortensia og rabarbra. På Nebbetorp vokser sommerfloks i bed. Langs den tidligere gårdsvegen opp til Nebbetorp står en bjørkeallé. Selve vegen er ikke i bruk. Arealet nedenfor plassen blir brukt til hestebeite.

Huset i Bakken (1750) er en såkalt ”Akershusisk stue”, noe som kjennetegnes av planløsningen, som var vanlig på stuer på plasser i området fram til slutten av 1800-tallet. Bortsett fra et tilbygg mot nord er bygningen holdt i opprinnelig stil. Huset på Tajet (1790) er også bygget som ei Akershusisk stue, men er bygget om med et tilbygg og ny 2. etasje i 1990. Huset ble rundt 1900 flyttet noe i forhold til opprinnelig plassering. Sakrisplassen i skogen like nord for Tajet ble nedlagt før 1880 og er ikke lengre synlig i terrenget. Vi er usikre på hvor den lå. Tittut ved Rotnesfossen er også en gammel husmannsplass fra1750

Anlegg for friluftsliv

2 . 5

Withbakken er en hoppbakke bygget med stilas og flombelysning i 1938 og var en gave fra brukseier Hans With til Nittedal Idrettslag. Den blir ikke lengre benyttet av bygdens idrettsungdom da hoppsporten er nede i en dyp bølgedal. Rotnesbakken er en ski- og akebakke i lia vest for tunet. Den brukes mye i snørike vintre av slalåm- og brettkjørere og på akedager for skolene i nærheten.
I 1996 ble det anlagt en tursti fra Stasjonsvegen og inn på vegsystemet ovenfor gården som går nordover gjennom skogen og oppover mot boligområdene i vest. Stien er mye benyttet til turveg og undervisning. Tidligere lå ei lysløype over innmarka og gjennom skogen, men denne er lagt ned. Til ridesenteret er det bygget en god ridebane og ridevei, og stier er tilrettelagt i skogen. Langs Nitelva er det i samarbeid med Elvelaget ryddet og etablert en fiskesti fra Mølleparken til Strøm Bru.